Dag 0: REISEN
Benjamin var grei og kjørte oss til Gardermoen. Kl 03.15 takk . Grytidlig oppe for å være sikre på at vi skulle rekke flyet kl 07.30. Og det gjorde vi..heldigvis. Pga tidssoner landet vi ca 8.30 i London/Gatwick. Da trodde vi virkelig vi hadde god tid da flyet til Montego Bay / Jamaica gikk ca 12.30…men det hadde vi IKKE…hele 4 timer gikk bort i kø, kontroller og sjekker. Vel ombord i Boing 747’en var det bare å få tiden til å gå …og den gikk i omtrent 9 timer. Igjen var det å vente en stund og bli kontrollert både her og der for å passere inn til Jamaica. Langt om lenge kunne vi endelig sette seg i taxi’en i en og halv times tid til vi ankom Negril og Coco la Palm Resort. SÅ sjekket vi inn etter en LAAANG reise, hvor første inntrykket var meget bra…både hotellområde og rommet vi skulle tilbringe 11 netter i..Det blei veldig tidlig mørkt… FØR kl 1800…og SÅ veldig mørkt…men slik er det jo bare på disse breddegrader. Etter et døgn med reise kan vi endelig nyte et bedre måltid på stedet samt et par oppskrytte drinker med de klingende navnene «hummingbird» og «dirty banana» ja da, dette er lokalkjente drinker som Roy har annonsert de siste åra som verdens beste. Og det var de… Gode og mette og et par drinker innabords, var det på tide å trekke seg under lakenet og håpe på noen timer søvn. Tids forskjellen er 7 timer vs Norge …og DET tar det nok noe tid til å vende seg til. 
Dag 1: STRANDA
Fulle av forventinger om hvordan stedet var, startet dagen med masse inntrykk…ja, her var det virkelig vakkert. Og sola, varmen og ikke minst vannet viste seg fra sitt beste. Frokost serveres fra 7.30. Og det var ikke for tidlig da samtlige våknet lenge før det….frokost er inkludert i prisen, men det var bare noen brødskiver, kaker og bananbrød. Nei, her må det bestilles ekstra som feks egg og bacon..og det gjør vi alle mann alle. Men først var det morrabad. Nå skulle det karibiske hav kjennes på. Og herre Gud, for ett krystall klart vann og for en temperatur! Omtrent som badekaret hjemme, over 30 grader. Og tempen i lufta var ikke mindre. Wow, her er alt varmt! Joda, det kjennes at vi ikke er langt unna ekvator.
Vi måtte raskest mulig fylle opp kjøleskapene med mat og drikke, og taxi blei det til sentrum av Negril. Om en kan kalle det sentrum da. Byen bærer tydelig preg av fattigdom og et inntrykk av at vi har kommet til ett U-land hvor bla infrastrukturen er på et absolutt lavnivå.
Etter en stund var bilen fylt til randen med proviant for en hel hærskare. Resten av dagen gikk med til å slikke sol og bade, men mest i vannet…vi måtte nedkjøles aldeles ofte for å holde ut i den brennende heten. Herlig, nydelig sandstrand så langt øye kan se. Vi er jo tross alt ved Seven Miles Beach, kåret til en av verdens flotteste strender. På kvelden dro vi til «Kuyaba» for å innta et bedre måltid med bla kongereker servert på ekte Jamaicansk vis.
Pga jetlaget var vi ikke seine om å komme oss hjem igjen, for trøtte var vi. Etter en fantastisk flott dag på et like fantastisk sted var det plutselig natta…og den var også helt fantastisk 🙂
Dag 2: GUTTA på SIGHTSEEING
Mens jentene slikket sol på stranda, var det guttas tur til en sightseeing tur med kompisen Berry G bak rattet. Roy og Berry hadde spleiset på bilen (ha ha) tidligere, slik at halve ”taxi’en” var Roy’s. Mye kunne vært sagt om dette fremkomst middelet, men det lar jeg være. Vi var glade for at vi blei fraktet rundt i lokal miljøet, selv om vi lurte på om bilen holdt så langt…Men enormt mange inntrykk blei memorert i hjernen. Vi var høyt og lavt, ……og turen blei toppet med et besøk hos lokalbefolkningen i Orange Hill. Der satt Roys innfødte kamerater og forventet bevertning. Ei helflaske med dårlig sprit og no’ blandevann blei innvilget, og bla den enarmede tannløse Jamaicaneren koste livet av seg. Og det gjorde vi andre også. Å se de innfødte på et SÅ primitivt sted setter inntrykk. De har knapt vært utenfor sitt territorium i sitt liv…grunn god nok til å verdsette et besøk av de ”rike vikene fra nord”.
På kvelden var alle samlet, og vi skulle besøke/oppleve et par av det beste og berømte stedene på disse kanter. Den kjente restauranten ”Rick’s kafé” /med konserter/raggie musikk og hoppe fra høye klipper og trær var lokalisert da selvfølgelig helt ytterst på klippene. Alt sto til forventningene. En utrolig flott plass med utsikt over det karibiske hav, god musikk og fest stemte mennesker overalt. Middag på «Ivan» en utsøkt restaurant et steinkast fra RIck ‘s helt ytterst på klippene det også. Fantastisk å nye en middag i tropiske omgivelser. Lyn og torden dundret rundt oss, men opphold allikevel i en usedvanlig luftfuktig kveld.
Så langt er ferien og forventningen til de grader innfridd.
TO BE CONTINUED…
Dag 3: NY DAG PÅ STRANDA
Morgenfriske etter morra badet i havet, møtes vi igjen på den lokale restauranten for frokost. Svømmebasseng ytterst i strandkanten blei innvilget etterfulgt av å slikke sol og drikke forfriskninger på stranda. De fleste trekker nå under trær og palmer for å skape skygge for den enorme varmen. Varmest er det mellom 10 og 14. God lunsj blei servert på hotellets strandbar.
«Travellers» var kveldens møtepunkt hvor vi nøt en nydelig middag akkompagnert med jazz musikk. Roy kjente alle her også…et av stedene han har hatt hotell oppholdet sitt. Og ikke helt uvanlig blir han kveldens helt etter at han entrer scenen for å dra igjennom en nydelig låt på gitaren akkompagnert av hotellets husband. Nok en begivenhets rik opplevelse. Roy er Roy. I sitt eget opparbeidet paradis. Han hører rett og slett hjemme her, nærmest en lokal helt. Klokka og kroppen forteller at det igjen er på tide å få seg litt søvn, og det etter en super begivenhets rik dag på Jamaica. 
Dag 4: OPPLEVELSENS DAG
Denne dagen var viet nye opplevelser. Vi hadde lenge planlagt en tur med elv båt samt oppleve et fossefall område. Kl 9 bar det av sted med en lokal taxibuss Berry G hadde ordnet og avtalt med dagen før. På humpete og trange veier gikk det på kryss og tvers…bokstavelig talt. Etter langt om lenge stoppet bussen ved en bitteliten pub… Peter Tosh sitt hjemme sted, en drink i baren måtte vi ha og noen blei vist til graven av den legendariske musikeren som døde for mange år siden. Etter et par timer ankommer vi ”Black river” og forventningen til elv safarien var skyhøye. Her skulle det være all verdens fugler og krokodiller… Og selveste sjefen skjøl i elva var krokodille monsteret «Georg» (oppskrytt til 8,5m lang!!!) som etter hvert blei observert rolig svømmende oppover elva med nesa rett over vannflata… dog var den en del mindre og ikke så voldsom som ryktene skulle tilsi 🙂 Det mysser av forskjellige hegrer langs hele elva, og mange bilder og minner blei festet på bilde brikka. Etter en times tur, godt guidet av kapteinen, bar det tilbake til taxien og vi kunne bekrefte at dette var en opplevelse som sto til forventningene.
Neste stoppested var ”Y/S Falls”. Med traktor og tilhengere blei vi fraktet oppover en grusvei til vi kom til en nydelig frodig åpen plass. Her var utgangspunktet for fosseturen. Noen koste seg bare ved basseng kanten mens andre utforsket fossefallene. Vakkert og spennende og nok en gang blei det knipset bilder i alle mulig vinkler. Bla vrimlet det av kolibris! Turen hjem var lang, men vi rakk akkurat et kveldsbad i solnedgang, og DET var godt etter en varm dag i innlandet.
Alle var skjønt enige om at dette var en superflott dag hvor opplevelser og nye inntrykk kom på rekke og rad.
Dag 5: PARTY @ KENROY
Dagen har kommet hvor vi virkelig skal oppleve lokalbefolkningen og kulturen på Jamaica på nært hold. Fest hos Kenroy står på programmet. Festen er berammet fra 1200-1600…merkelig tidspunkt for en fest tenker jeg, men her er alle med både barn, musikere, mennesker med uvisse legninger og bestemødre. Vi rakk det obligatoriske Morgenbadet, litt frokost, fotografering av hummingbirds og soling før vi blei kjørt opp til kenroy’s residens. Dette kan neppe forklares med ord, men må rett og slett oppleves. Ifølge Roy har det KUN vært en håndfull hvite mennesker her. Dette er på godt norsk : «ute i bushen». Etter en halvtimes tid på humpete veier (vei vedlikehold vet de ikke hva er) som ga god massasje for hele kroppen ankom vi kenroy’s husvær. Her blir vi usedvanlig godt mottatt og er et syn som knapt kan glemmes. Vi blei vist rundt i huset og eiere var tydeligvis stolte av det de viste frem. Roy hadde tidligere utvidet huset. Med både kjøkken og et par soverom, så plass var det. Hett så det holdt, blei vi etterhvert servert drinker og kyllingbein suppe. Etter enda flere drinker fikk vi dagens hovedrett….mmmm, kjempegodt var det og kokkene smilte tilfreds fra det primitive utekjøkkenet. Det Jamaicanske folkeslaget er virkelig gjestfrie, blide, hyggelig og ikke minst ”rolige” mennesker (osen av joint’s fyller luften nesten overalt hvor du er…) som setter pris på den aller minste ting. De er glad i hverandre, tar vare på hverandre deler det de har seg imellom. Tiden er inne for å avsluttet festen, og noen av oss fikk så godt forhold til barna at det endte med ett tårevått farvel.
”Happy hour” som blei annonsert på restauranten dagen før, rakk vi akkurat. Med glade musikere (som sang stort sett om store peniser på raggie-ansk), finger mat, god drikke samt hyggelig selskap var vi etter hvert igjen klare for middag. Det bar avsted til nok en utsøkt restaurant med det klingende navnet «Push Cart». Her blei det servert nydelig mat og drikke igjen. Ingen tvil, de kan mat. Etter nok En vellykket dag på Jamaica, var det igjen på tide å finne senga.
Dag 6: BLUE HOLE
Siste dag for Robert og dagens opplevelse skulle være å besøke et berømt stort høl med blått vann i samt kalk fra grotteveggen som du skulle kunne smøre deg inn i slik at de små fiskene som levde der kunne spise direkte av kroppen!??. Tradisjonelt var det først og fremst et forfriskende varmt bad, etterfulgt av en utsøkt frokost. Taxien hentet oss ved lunsjtider så vi rakk x antall dukkerter på en utrolig varm dag. Turen gikk over Orange Hill. Hvor vi stoppet samme sted som på gutteturen noen dager tidligere, for å handle noen kalde pils samt hilse på kjæresten til Berry G, Michelle. Turen gikk så videre til ”The Blue Hole” som igjen var langt inn i bushen hvor ikke mange hvite hatt satt sine føtter før. Litt skuffende blei det, da vi fort fant ut at det var utenom sesongen og kjøkkenet var stengt som Roy hadde reklamert så inderlig mye for …bla kokken og den utsøkte gode fiske maten. Men hullet var åpent. Første mann som tok utfordringen ved å hoppe fra 7 meters høyde, var Robert. Etterfulgt av undertegnede . Deretter kom Chris med et elegant stup enda fra en meters høyere utgangspunkt. Tøffe Lilla kom også etter hvert, men fra et litt lavere punkt fra stigen som gikk fra vannet og opp til toppen. De andre koste seg i baren og ved bassenget . Nok en fantastisk og spesiell opplevelse blei det allikevel. På tilbake turen dro vi til klippene ved «Xtabi» og nøt en bedre lunsj. Jentene fikk også nå oppleve det flotte stedet ved klippene samt grottene hvor flaggermus hang i taket og krystallklart blått vann skylde opp og inn i grottene. Kvelden blei en romantisk rusletur for kjæresteparet langts stranda til vi kom til «Country Pepa» en liten restaurant hvor vi inntok et lettere måltid samt en god og velfortjent drink. En flott dag med masse opplevelser blei avrundet i hotellets strandbar hvor de andre hadde sittet en stund.
Dag 7: DEN ROMANTISKE DAGEN
Idag skulle dagen vies kjæreste paret. (For de av dere som lurer på hvem det er: Lilla og undertegnede :-)…de andre er også glad i hverandre, men på en litt annen måte… ) Roy hadde tidligere skrytt turen opp i skyene. Nemlig en båttur med masse attåt. Glassbunn båt hvor vi kunne følge med på hva som foregikk på havets bunn inntil vi kom til korallrevene. Her fikk vi utlevert snorkler og svømmeføtter for å kunne svømme sammen med alle regnbuens farger av noen fiske arter en ikke ser i Norge. Etter en god halvtime i vannet, blei det en velfortjent øl i båten mens kapteinen fisket småfisk til den store gullmedaljen …og det med et tynt snøre med loff på kroken!! Etter en stund bar det videre til den vakreste øya vi har sett. Nærmere paradis kommer man ikke var vi skjønt enige om. Dum som jeg er…Spurte jeg hvor restauranten var…..he he..der sier kapteinen og pekte med et liten primitivt og provisorisk bål sted med ett gitter over og noen trekubber som glødet og røyk fra. Så primitivt, så sjarmerende og så spesiell anledning at vi selvfølgelig bestilte hummer middag. Kokken ba oss ned til strandkanten, dro opp et garn med en håndfull levende hummer og ba oss plukke ut dem vi ville ha. Ferskere hummer er komplett umulig å oppdrive. Mens middag putret på den provisoriske grillplassen. Ruslet vi som et nyforelsket par rundt på øye til vi kom til en nydelig liten romantisk bukt med sandstrand og eksotiske trær og klipper omkring. Etter en times tid var det tid for hummermiddag…og for en utsøkt smak. Servert på papp tallerkner og en plast gaffel blei hummeren spist med andakt… godt krydret med hvitløk og andre ingredienser (med utsøkt smak) servert med ristet loff ved siden av. Turen tilbake var også veldig fin, kapteinen tok oss hele veien tilbake langs stranda slik at hele ”Seven Miles Beach” kunne observeres fra sjøsiden. På stranden ved hotellet satt resten av gjengen samt et par kjente Jamaica’ere og koste seg i skyggen akkompagnert med gitar og sang fra både Roy, Kenroy og Jeff. Dette var siste kveld for Tina og Chris, og vi blei enige om vi tok de med til «Ivan» den flotte restauranten ved klippene som vi hadde besøkt tidligere. Utstyrt med Jamaica helse trøyer ( Chris og undertegnede ) samt rasta fletter ( Tina og Chris hadde fletta håret tidligere på dagen) og undertegnede med jukse fletter som jeg fikk låne av Hilde, bar det av sted på ekte rasta vis til nok en utsøkt middag. Kvelds bad i svømme bassenget er obligatorisk i dette heite miljøet. Dagen drar mot slutten og vi kan igjen se tilbake på en spesielt minnes rik dag
Dag 8: REKREASJON PÅ STRANDA
Noe baktung i hode etter kveldens utskeielser, skulle dagen idag vies bading, soling og en sløve dag på stranda….og det blei det. En stille og rolig dag uten planer. Folket gjorde det de ville, noen dro til byen å shoppa, mens andre tok seg en drink i baren vekselvis med et bad i havet. Ekstrem varm dag, og utallige liter med væske blei fortært. Undertegnede koste seg med å knipse bilder av alt og ingenting….mest av den store fregattfuglen som stadig svevde over hodene på oss…”Man Of War” som den blir kaldt på lokal språket er en mega stor sjøfugl 2,5m vingespenn. Mao fanget denne stor interesse hos undertegnede…
Noen kvelds drinker hos Roy i godt selskap, før vi inntok en enkel middag på hotellets restaurant. Som alltid, avsluttes dagen med et kveldsbad.
Dag 9: STRANDLIV
Nå nærmer det seg slutten på ferien, og vi ønsker å få max ut av den og komme hjem å se ut som om vi har vært i syden/sola…dagen blei i full drag utnyttet på stranda…hyppige besøk i strand baren blei det…bla pga heten. Lunsj:-) fra «gatekjøkkenet» over gata…Kylling stekt i oljefat, passe bra primitivt…men utrolig godt. Ettermiddagen blei tilbringer ved svømmebassenget med bla kald hvitvin før turen bar tilbake til den idylliske restauranten «Kuyaba» for å nye en bedre middag. Dagen tok så altfor fort slutt, men en ny dag venter oss i morgen.
Dag 10: SISTE DAG I PARADIS
Siste dag i paradis betyr slå ut håret og drikk opp rester av innkjøpte varer….vi har planlagt å kose oss skikkelig siste dagen. Morgenbadet, etterfulgt av en bedre frokost bar det igjen til stranden. Her nøt vi noen kalde drinker og badet og sola oss i noen timer inntil det igjen var tid for mat inntak. Lunsj eller kall det gjerne middag, verdens største og beste hjemmelagde indrefilet burger blei fortært på et passe primitivt sted som heter «AaaaahBeeees». Overmette som vi blei alle man alle, var det ikke behov for mat på lange nå…men allikevel avtalte vi, siden det var siste dag i paradis, at vi skulle ha en avslutningsvis middag på «Travellers» sammen med Berry G og kona Michelle. Akkompagnert av musikk fra hotellets husband. Jeff slo seg ned sammen med oss, og det blei høylytt raggie musikk rundt bordet 🙂 Igjen mette og passe sløve drar vi tilbake til hotellet for å nyte de siste drinkene for denne gang fra hotellets bar. Samt en strandbar ved siden av blei også prøvd denne kvelden. Bartenderen lagde en spesial drink til Hilde…som da fikk det klingende navnet «Hilde drink». Kvelden drar mot 2300 og vi er igjen klare for natta.
Dag 11: HJEMTUREN
Litt trist, men allikevel ser vi nå frem til å komme hjem og i normal gjenge igjen etter noen slarafens dager på denne fantastiske øya i det karibiske hav. Vi rakk både Morgenbadet, en god frokost og et par timer på stranda før Berry G og kona hentet oss på hotellet for å kjøre oss til flyplassen. Vi takket Roy for et usedvanlig vellykket guidet ferieopphold, og ønsket han forsatt en god ferie. Enda 4 uker før HAN drar hjem. Turen til flyplassen var en liten prøvelse da bilen til Berry humpet og gikk på 3 sylindre, rein flaks at vi i det hele tatt kom frem i tide? Men endelig var vi ved flyplassen og vi kunne puste lettet ut og kunne ta farvel til sjåfør og kone. 4 timer på flyplassen gikk egentlig overraskende greit og raskt. Takke være en bedre hamburger med noe attåt… 9 timer på airbus’en til flyselkapet ”Virgin Atlantic” gikk også helt greit. Selv om det er en lang flytur, fikk vi oss noen timer på øye og kunne trygt lande på Gatwick flyplassen i London. Her blei det enda 4 timer venting….hmmmm…mye venting og reising før vi endelig entrer Norwegian flyet til Gardermoen. Vi håpet Benjamin sto å ventet på oss…og det gjorde han.
Vel hjemme kunne vi puste lettet og tilfredse ut, tenke tilbake på en utrolig flott og problemfri ferie…mye takket være godt selskap og Roy’s gode erfaringer med dette langtvekkistan landet og dets helt spesielle kultur.
