Sitringen og spenningen var å ta og føle på…Den store dagen hadde kommet, kanskje den aller største i livet; Mitt eget bryllup. Tiden går så alt for fort, siden jeg fridde til min kommende kone til denne dagen, har det gått 9 raske måneder. Trodde jeg hadde god tid til forberedelser, men plutselig var dagen der…nesten uvirkelig. NÅ hadde det virkelig godt opp for meg..Jeg skal gifte meg!
Jeg var mistenkelig rolig, men uten å nevne navn tror jeg nok motparten og hennes forlover var noget mer anspent enn undertegnede. Og det var på alle måter både sjarmerende og rørende. En stakket stund trodde vi det var forlover’n som skulle gifte seg og ikke selve bruden!
Alt var klappet og klart. Lilla blei plukket opp av Annette FØR kl 9.00 om morgenen. Bare da gikk tiden alt for fort, Lilla hadde knapt kommet ut av dusjen før Annette dukket opp tidligere enn avtalt (For hun måte jo selvfølgelig innom å kjøpe kaffe før de dro til frisøren?)! Mens undertegnede hadde usedvanlig god tid. Slappet av med litt kaffe, tok generalprøven på talen og etter hvert gjorde meg i stand i det nye antrekket før Røy hentet meg kl 1300. Med «Duften» som fotograf og toastmaster samt broder’n som takk for maten taler, Roger’s inspirerte og egen komponerte sanger (om undertegnedes redskap nedentil og tynt hår!) skulle det meste være på plass.
Heldigvis var det fri på fredag (1.mai) for vi trengte den dagen til å gjøre siste forberedelser… rigge til på Druidegården til en store festen. Ikke småtteri av ting og tang og drikke som skulle gjøres disponibelt for de flotte utvalgte gjestene, de næreste familie og venner, for ikke å glemme Eddie’s unike og enormt velsmakende Tapaz meny og sammensetning.
Tiden nærmet seg det store øyeblikket, selve vielsen. Det skulle foreviges i Løvøy kapell, en liten eldgammelt, intimt og utrolig spesiell kirke. Vi hadde hatt møter med både prest, kirketjener og organist flere dager i forkant av selve seremonien.
Blomster var plassert i kirken og blomster pynt var hengt på dressjakkene til Roy og brudgom. Mens dette foregikk hadde Lilla sittet og gjort seg til på Indigo frisør salong i sammen med Annette. Både brudebukett, brudekjole, sminke og hår var perfekt. Med sjampis i gasset blei de hentet av Hortens flotteste bil? Christan’s Buick-58. Helrenovert i hvit og rødt, både innvendig skinn og utvendig og til de grader strøken. Alt var lagt til rette for den perfekte dag; «The perfect day»
Brudgom og forlover var vel plassert ved alteret, mens gjestene ankom etterhvert som tiden nærmet seg 14.15. Alle var på plass unntatt mine 2 herlige sønner, de kom ca 1 sekund FØR bruden! NÅ begynte hjertet mitt virkelig å hamre i høyere takt. Dette blir stort, rørende og veldig flott..tenkte jeg. OG det blei det! Kirkedøra blei åpnet og organisten spilte brude inngang i det min usedvanlig flotte snart kone sammen med sin bror Stig blei ført sakte frem på kirkegulvet. Det var et meget rørene øyeblikk for flere enn meg. Hun var flottere enn noen sinne. Med sin unike brude bukket, brudekjole og utstråling som jeg ikke skal glemme, satte hun seg pent ned ved siden av sin forlover. Søte smil, smånikk og gledestårer kunne hvem som helst se.
Presten fremførte en veldig fin tale, både morsom og litt alvorlig samt spekket med ingredienser som hører med til en vielse. Alt gikk smertefritt etter planen, både tale, ed, «JA», ringpåsettelse og knelinga ved alteret. Omplassering av brudepar og forlovere gikk også greit i tillegg til kyssinga. (Noen mente kanskje det blei lit vel mye kyssing/klining?) Og følelsene tok selvfølgelig overhånd innimellom.
«Lucky me» hadde jeg malt under skoene, som kom til synet når jeg knelte ved alteret. Og jeg innser virkelig nå hvor heldig jeg er. Med verdens vakreste og flotteste kone, kan jeg ikke annet enn å være meget beæret og takknemlig.
Brudesang utgangen lød høyt fra organisten, og tiden var inne til å gå kirkegulvet i gledesrus. Med mange smil og glade familiemedlemmer og venner, blei vi hyllet på vei ut. Duften knipset bilder både høyt og lavt, og gjerne skulle jeg tatt noen bilder selv også. Men det var liksom ikke min dag for fotografering i dag. Min hustru og jeg var i sentrum, og slik blei det resten av dagen og kvelden!
Nå var det hektisk bildetaging i og rundt, med og uten, opp og ned ved kirken av en imponerende energisk fotograf. Brudeparet, forlovere samt felles og oversikts bilder blei knipset i herdig! Etterpå blei det servert sprudlevin til ekteparet (som Roy prøvde å stikke av med!) åpnet og servert av min aller beste bror! Med skranglebokser bak Buick’en og et lykkelig ektepar i bilen bar det avgårde til neste stoppested Borrestranda’s lange pir (Lilla’s toppønskeplass) via byen og «vise seg fram» runde!
Roy hadde ordnet med nøkler via kommunen så vi kunne kjøre bilene helt ut til piren.
Etter litt misforståelser ankommer fotograf Duften, noe heseblesende i lårkort og langpælær, for her skulle innsats gjøres! Vasse i vannet var han bra forbedret på!
Fra og med nå gikk kameraene (jada, to kameraer må man ha…) som mitraljøser. Den ene skuddvekslingen etter den andre. Hvor mange 100 vis av bilder som blei tatt vites ikke, men nok blei det!
Varmen var ikke helt på våres side, men været generelt var bra for fotografering! Litt sol, litt overskyet og med faretruende regnbyger like ved!
Etter Borestranda bar det videre til neste stoppested. Jeg hadde avtalt dagen før med leder for Rørestrand Camping hvor de var iferd med å avslutte Horten’s svar på den franske rivieraen; En fantastisk flott sandstrand med molo hadde tatt form til stor glede for både oss, publikum og kommende badegjester! Han slapp oss inn på område, og vi kunne kjøre bilene helt frem til den nye flotte hvitbelagte sandstranda! Her blei det tatt noen supre og uforglemmelige bilder, både stående sittende og svevende!
NÅ følte vi at gjestene på Druidegården begynte å bli utålmodige og undertegnede og andre hadde stor trang til et toalett besøk..Tiden gikk fort, og vi ankom Druidegården med applaus! Velkomstdrinkene og små snakkinga gikk unna og folk flest var kjent med hverandre fra før men hadde i hvert fall blitt det i ventetiden på det trege brudeparet.
Vi gikk til bords ca 1800, med Duften som toastmaster var festen igang! Taler og sanger kom som det skal være, introdusert av en veltalende toastmaster. Først ut var selvfølgelig undertegnede, deretter kom tårevåte både sanger og taler fra forlovere i tillegg til humor inspirerte sanger fra Roger! Men kanskje det mest overaskende innslaget var undertegnedes gitarspill og sang rettet mot min vakre kone; Eric Clapton’s suverene slager «Wonderful Tonight» . Etter dessert og det som hører med avsluttet Tom (broder’n) med en meget flott personlig tale til brudeparet kombinert med «takk for maten» tale. Hvor både kokk (Eddie) og alle serverings vertinnene blei applaudert, meget velfortjent!
Vi hadde engasjert 4 nydelige og service mind’a serverings vertinner, og de tok oppgave på alvor og veldig profesjonelt. Bordene blei ryddet, mens vi andre koste oss med kaffe avec. DA var tiden inne for kanskje den mest utfordrende delen av bryllupet..nemlig BRUDEDANSEN! Den hadde vi mer eller mindre ignorert/glemt på forhand men trente inn noen enkle trinn dagen før…og det gikk som det gikk J Men med «The Perfect Day» høylytt ut fra høyttalerne, blei det bare nok et bevis på at dette er og blir den perfekte uforglemmelig dagen i våres liv.
Bryllupskaka sto for tur nå, og selvfølgelig skulle de nygifte dele opp de første stykkene, som naturlig er! DA var definitivt festen i gang, med musikk, dans, drinker og alt det som hører til til langt inn i nattetimene. Med Roy og Duftens gitarspill mot slutten satte prikken over i’en på den perfekte dagen; «The Perfect Day». Hva som skjedde etter ankomst i hjemmet, kan en bare fantasere om…