Etter en lang, tung og krevende tid, med masse utfordringer kom endelig tiden for en kjæreste ferie. Denne gang på Rhodos, nærmere bestemt Faliraki på østsiden av øya noen kilometer fra Rhodos by. Ett hotell med navn Esperos Mare. Bare tilfeldig at vi valgte nettopp dette stedet, men Rhodos rundt midten av mai høres passe varmt ut og passe sydenskt ut. De sister dagene før avreise, blei hektiske…både på jobben og privaten. Mye skulle ordnes, gjøres klart, arrangeres og avsluttes før vi kunne ta en velfortjent ferie. Ikke minst måtte vi skaffe barnepike til hunden, Meggi, og bare det var noe krevende. Men snill familie og venner stilte opp, som vanlig. Først ute var broder’n Tom.
Dag 0:
Etter detaljert gjennomgang med broder’n om instrukser på hvordan passe Meggi og andre detaljer av interesse, bar det avsted til Skoppum togstasjon. Toget var bestilt på forhånd. Etter en tårevåt farvel til hunden (og broder’n selvfølgelig) kom vi oss avgårde. Det varte ikke lenge før vi fikk beskjed om at var feil på jernbanelinje, og at vi måtte ta buss fra Drammen og deretter tog fra Oslo S til Gardemoen. Og det gikk ikke helt ubemerket hjem….bra stressa over å rekke toget, fant plutselig kona ut at det hadde vært godt med en kaffe….og spant dermed oppover rulletrappa for å rekke å kjøpe en kopp før toget skulle gå til Gardemoen…om 4 minutter. Dette medførte selvfølgelig en pinlig situasjon for undertegnede da det selvfølgelig tok mer enn 4 min å hente en kaffe på selveste myldrende hovedflyplassen. Undertegnede måtte «holde igjen» toget til konduktøren og min store fortvilelse. Jada jeg blei litt «uvenn» med kona der og da …men det gikk fort over :-). Vi rakk flyet med god margin allikevel….heldigvis. Dessuten var flyet forsinket en time visstnok pga tekniske problemer. Etter ca 4 timer i lufta landet vi trygt på Rhodos og bussen som ventet på oss bringte oss hele, dog litt trøtte og slitne, til hotell Esperos mare. En liten titt på verandaen over noe godt å drikke ga ett inntrykk av at dette var er bra valg. Godt jobba Lillebø. Senga kallet og vi fikk oss en god natts søvn.
Dag 1:
Vi våknet opp til steikende sol, godt var det for det hadde faktisk regnet et par dager før vi kom. Med den utsikten fra verandaen og bra lengtende etter å slikke solen, var tiden inne for å teste frokosten først. All inclusive har vel aldri før vært bedre for min del….her var det regne kongemåltidet med allverdens retter og matvalg…dette lover bra tenkte jeg. Endelig klar for strandlivet, og det nøt vi til fulle hele dagen, akkompontert av gresk musikk, myldrende liv og ikke minst fri flyt fra baren….det smakte godt med øl og vin fra strandbarene mellom soling og bading. Bra varmt i sola, mens vannet kunne kanskje ha vært litt varmere. Vil tippe rundt 20 grader, som en god norsk sommer, og vi kan vel ikke forvente noe mer i mai måned. Etter noen timer på solsengen, var tiden inne for å prøve lunsj måltidet….var dette like bra som frokosten mon tro? Og det var det, igjen ett overveldende måltid langt over forventningene. Fra italiensk pasta og pizza til gresk spesialmat og til orentaliskt for de som måtte ønske det stakkars. Timene gikk, og flere begivenheter kunne anmerkes i bloggen min…bla når kona miste solhatten i vannet idet hun gikk over en liten bro over bassenget. Med alle turistene fnisende rundt omkring blei dette en underholdene og morsom innslag på en ellers avslappende dag.
Lilla vrengte av seg klærne kastet seg ut i vannet og fikk «reddet» hatten…og hun som ikke vil bli våt i håret engang.
Men det blei hu, våt som ei katte. Eller når hun oppdaget at nøkkelkortet var borte. Nok en litt pinlig situasjon når vi måtte spørre resepsjonsdamen om å få ett nytt kort da vi hadde mistet det…igjen 2 fnisende damer bak disken… Det glemte lilla igjen når hun bestilte time for pedikyr/manikyr. Om det var den kjekke grekeren eller for mye vin som utløste dette…vites ikke i skrivende stund. Tiden var igjen inne for noe forfriskende i strandbaren. Dagslyset begynte å avta, og vi returnere til hotellrommet for å stelle oss til middags fest. Og nok en gang blei det bare en utrolig opplevelse og nærmest en mat orgi. En liten tur innom baren etter middagen, selv om vi var overmette, sto på agendaen. Et hyggelig samling sted for turistene, hvor fet var fri flyt i baren og underholding på danse gulvet. 4 artige dansere hadde oppvisning med gresk dans, og arrangerte gruppe dans/opplæring av grunntrinnene for turistene…bla for min kone som elsker dans..og vise seg fram. Etter en lang og begivenhetsrik dag blei det natta.
Dag 2:
Dagen var satt av til en tur til Rhodos by og besøk av attraksjonen «old town» gamlebyen. Dette bare må oppleves når en først er på Rhodos blei det sagt. Vi rakk en god frokost og en time ved basseng kanten før vi entret en turbåt som fraktet oss sikkert til havna i Rhodos by på en halvtimes tid. Fin tur, hvor vi samtidig fikk sett noe av den flotte kysten langs østsiden av Rhodos. Vel i havn bar det rett til gamlebyen. Ved inngangen blei vi stoppet av et par negresser som absolutt skulle fortelle oss om livet og kjærleiken…og surret på oss et billig armbånd som vi måtte betale dyrt for…men skitt au, vi måtte komme oss videre og legge den introen bak oss. Inne bak murene, som faktisk omkranser hele gamlebyen, var det ett yrende liv. Massevis av turister, ivrige selgere, tusenvis av små «butikker» og serveringssteder. Den ene mer spesiell enn den andre, ganske så fascinerende å se, oppleve og føle den intense opprømte stemningen hvor alle ville vise frem sine fantastiske produkter eller som kanskje mange vil kalle det…juggel… Varmt var det også, trange gater, små skjul og igjen omkranset av høy mur…ikke rart det var klamt inni her.
Vi tok oss en god lunsj, eller rettere sagt en middag (for her sparte de ikke på mengden mat) før vi ruslet videre og utforsket dette innestengte lille samfunnet videre. Etter noen timer her, følte vi at vi hadde opplevd nok fra denne attraksjonen og vendte tilbake til båten som fraktet oss trygt tilbake til hotellet i Faliraki. Vi rakk en time ved bassenget før vi inntok en bedre middag på restauranten samt et lite besøk på den lokale baren før øyelokkene igjen falt faretruende ned og vi kjente at tiden var inne for litt søvn igjen.
Dag 3
dagen idag skulle nytes ved basseng kanten. Madammen hadde bestilt pedikyr og manikyr (jålebukken tenkte jeg….) men helt greit for da fikk jeg anledning til å rusle litt på egenhånd…med kameraet 🙂 først frokost, og så gikk vi hver for oss. Fuglegira som jeg er, sjekket jeg nabo området men uten å finne noe av interesse. Kun noen dumme måker var vel alt jeg kunne notere i boka. Men jeg fikk se et av de største «badeland» jeg noen gang har sett. «Waterpark» vel ihvertfall det største på denne øya, og vil vel anbefale om enn hadde hatt med unger, å besøke dette kolossale anlegget i det våte element. Etter en snau time rusling gå jeg opp å få det store fugle opplevelsene og returnerte heller tilbake til hotellet og fant 2 ledige solsenger ved bassenget. Nå smakte det godt med noe kaldt å drikke, for sola og varmen var der så det holdt. Når jeg endelig hadde falt til ro, kom en masete Apollo ansatt og tvang meg nærmest til å være med på vann aerobic ….og det blei jeg. Jeg og 8 andre damer.
Kona hadde enda ikke kommet fra spa avdelingen. Heldigvis, ellers hadde nok hun fått seg en salig god latter. Vi var igjen samlet ved 12 tiden og nøt et par timer i sola/under parasollen og leste våres litteratur. Henne antaglig med er kjærlighets historie av ett eller annet slag og jeg med illustrert vitenskap (nei, ikke fuglebok). Resten av ettermiddagen gikk med til mat, drikke, sol og bading. Tempen i bassenget var ikke veldig varm, men med sine 21-22 grader blei det forfriskende.
Tiden var inne for å stelle seg til middag/kvelden igjen. Å dra på tur med kona, betyr uventede overraskelser. I dusjen skjer det. Det hun trodde var snora til «vifta» (som aldri har vært på det badet) dro hun i en snor som utløste en nød alarm. Umiddelbart etter at hun hadde rykket i snora ringer telefonen, og ei hysterisk resepsjonist forteller meg ett eller annet om nødrop, rop om hjelp eller annen nød situasjon! Etterhvert skjønte både henne og jeg at det var mor i dusjen som hadde utløst alarmen. Og det skjønte henne også, du hun naken kom ut av badet og fniste fra øre til øre og fortalte litt flaut at hun hadde nappet unødig i en lang snor som hun trodde var til vifta. Ja ja, tenkte jeg, artig innslag. Litt action er bare gøy. Jeg for min del måtte ha en øl. Etter en stund, når ting hadde roet seg og klærne og sminken var på plass, var det tid for middag. Kvelden blei ung, og vi kom oss i seng sikkert alt for tidlig.
Dag 4
Den store oppdagelses dagen. Vi bestemte oss for at vi måtte jo se noe av denne vakre øya, og da var det greit med leiebil. Ikke en hvilke som helst bil heller, nemlig en rød mini cooper cab. Idag var vi tidlig på’n opp kl 7 for å få i seg en frokost før vi dro på tur. Spreke mor kledde på seg treningsklær og skulle jogge en tur på stranden mens jeg hentet leiebilen. Egentlig en grei fordeling av arbeidsoppgaver. Bilen og mor var på plass kl 8, og vi gjorde oss i stand til en dagstur med cab. Pakket og klart var vi på veien ved 830 tiden (vi skulle jo få maks ut av denne dagen, da kan man ikke ligge på latsiden).
Første stoppested var kun 10 min unna, nemlig ett gammelt romersk bad beliggende i Kalileha rett nord for Faliraki. «Duften» fortalt om dette stedet og var ett «must» om en var på de kanter. For han hadde vært der for en mannsalder siden. Og takk til duften, det har virkelig vært ett besøk. Ett fantastisk anlegg som er restaurert ned i minst detalj og fått det slik som når de gamle romerne holdt til her. Overdådig vakkert, nydelig beliggende og med en arkitektur enn må lete lenge etter for å finne tilsvarende.
Når inntrykkene hadde sunket litt, gikk turen videre med den rød sporty cab’en til neste stoppested. Nærmere bestemt Lindos. Turen gikk som en lek, men gresk musikk, stekende sol og enkel trafikk var vi bestemmelsessted etter en snau time.
Rett før vi var framme stoppet vi ved en utsiktsplattform og fikk se dette vakre romerske samfunnet nærmest fra ett fugle perspektiv. Her skulle vi tilbringe noen timer tenkte vi. Vi fant en ledig parkeringsplass og begynte den lange nedstigningen til selve «sentrum» om en kan kalle det det….. På innsiden var det et ekstremt yrende liv og mini butikker og restauranter i haugetall. Det var reine labyrinten av smågater, skjul og høye murvegger/husvegger. «Gatene» var knapt 2 meter brede og her var det virkelig trangt om saligheten. Etter en rusletur inne her og etter en forfriskende kaffe på en tak restaurant ventet den store turist attraksjonen, nemlig Borgen på toppen av fjellet. Bare x antall trappetrinn unna i en steikende varme. Massevis av turister både på vei opp og ned. Vi måtte selvfølgelig betale en slant for å komme inn, men det var det vært…vel oppe viste gresk arkitektur seg fra det beste. Romerne hadde virkelig latt seg i sæla her før i tiden. Noe var restaurert og annet var fra opprinnelsen. Ganske så overveldende må jeg si, mtp at de hadde hverken gravemaskiner eller annen moderne utstyr. Sannsynligvis foregikk det med hånd og gode ideer.
Til min store tilfredsstillelse, kom endelig rovfuglene til syne. Det var en koloni av rødfalker rett i fjellveggen under Borgen. Lang avstand men allikevel nært nok til å knipse x antall bilder. Etter ett par timer her opp og glovarme, begynte vi nedstigningen igjen og søkte et bad i havet. Ett ekstremt fint lite sted, en bukt/laguna hvor en kunne nyte faktisk ganske varmt vann og en steikende sol. Mor var opptatt med å sy (jaja, hver sin smak) mens jeg var på oppdagelsesferd og fant en artig gekko som overvåket stranda fra en klippe!
Nå var tiden inne for å kjøre videre, vi hadde jo tross alt leid bil, og ville utnytte den maksimalt. Men tiden gikk jo så altfor fort . Vi kom oss videre ved 15 tiden, og jeg blei fortalt av hotell resepsjonisten at lengst sør på øya ville det være stor mulighet for å se/knipse rovfugler. Etter en snau time kom vi til område, uten å se en Vneste fugl..æsj….jaja, vi var jo ikke på tur for å knipse fugler, men det hadde jo vært gøy å fått både i pose og sekk. Etter litt titting her, bestemte vi oss for å kjøre opp i fjellet mot øyas høysete fjell. Ferden gikk oppover langs trange og svingete veier med unaturlig lite trafikk. Vi møtte knapt på en eneste bil. Vel fremme ved foten av fjellet stoppet vi på en bitteliten «butikk» og handlet lokalt avlet opp olivenolje og sirup. Han blei veldig fornøyd, endelig en kunde tenkte han sikkert. Videre på tilbakeveien stoppet vi på en hyggelig taverna. Her var det flott og høy standard, men folke tomt. Det var oss og ett gammelt esel som sto å hylte som en gammel gris. Men maten var god. Hjemover veien var like svingete og kronglete inntil vi kom ned på hovedveien igjen. Vi leverte bilen tilbake ved 20 tiden og rakk akkurat middag på hotellet. Det blei tidlig kveld, etter mange inntrykk og en lang og begivenhets rik dag.
Dag 5
Denne dagen var satt av til bassengkanten. Nyte noe forfriskende og bade når vi blei for heite. Og slik gikk nå denne dagen. Med strandbar besøk, mat, sol og bading. På ettermiddagen skyet det litt til og de lokale strand og basseng passerne begynte å ta in puter og slå ned parasoller. Vi ante ugler i mosen, blir det regn og dårlig vær? Ett dårlig tegn var det ihvertfall. Denne dagen hadde vi lyst å feste litt og etter middagen gikk vi på stedets restaurant. Her blei det dansing og hygge inntil vi igjen hadde fått nok av denne dagen. Det blir tidlig kvelder når en er på slike steder.
Dag 6
Vi gjettet riktig, det blei dårlig vær. Usj, vi drar VEL ikke til syden for å ha dårlig vår gjør vi vel? Men denne dagen blei slik. Etter litt grubling og tenking samt rastløshet, bestemte vi oss for å ta bussen til Rhodos by. Denne gangen skulle vi ikke til gamlebyen, men se litt av den andre delen av byen. Vi var ikke alene med den tanken, bussen kom etterhvert stappfull av mennesker. Omtrent så vi måtte henge ut av vinduet for å få plass. Men buss sjåføren stablet alle gjester inn/omtrent oppå hverandre for her skulle alle være med å pengekassen skulle fylles. Hadde etter vært i Norge ville nok sjåføren ha mistet bevilgningen sin. Etter en meget forsinket busstur ankommer vi endelig byen. Har var det overflod av turister og vi blei torpedert av ivrige innkastere for å nye akkurat deres beste restaurant. En rusletur i område fikk blod på tann for min bedre halvdel…endelig kunne henne bruke litt penger å kjøpe inn diverse til seg selv og barnebarnet Kairi. Byen er flott med en enorm badestrand rundt hele nordspissen men været viste seg absolutt ikke fra sin beste side, og det var knapt en badegjest å se. Etter en brukbar lunsj tok vi bussen tilbake til hotellet igjen. Minst like kaotisk som turen til byen som tilbake. Overflod av mennesker blei stuet inn i bussen…men vi kom frem etter hvert.
Resten av dagen sløvet vi…akkurat som om det var noe nytt?
Dag 7
Dagen for hjemreise kom brått og brutalt, men dagen kunne allikevel nytes da flyet tilbake til Gardemoen gikk umenneskelig seint ca 2300 var avgang stipulert til. Så det var om å gjøre å få maks ut av dagen. da bestemte vi for oss å gjøre noe med den dårlige samvittigheten, nemlig en treningsøkt rett etter frokost. selv om det høres ut som galimatias, så var det utrolig deilig og veldig behagelig… etterpå. Vi rakk noen timer ved bassengkanten for vi forlot åstedet for siste gang.. for denne gang. Vel vitende om en deilig og avslappende uke på en av de flotteste greske øyer. Etter noe forsinkelser og første tog hjem var vi hjemme grytidlig mandag morgen og hverdagen kom som forventet veldig brått. Rett på jobb, til en ekstra utfordrende dag..Lite søvn og mye reising gjorde sitt til at effektiviteten nok ikke var helt på topp denne dagen. Men hva gjør vel det etter en fantastisk uke på Rhodos?