Isfugl

Isfugl – Juvelen over alle juveler…

Isfugl, eller kingfisher, eller kungsfiskare….er en av naturenes absolutte blikkfang. Der den kommer lavt over vannet i full fart. Ett nærmest blått prosjektil som fyker bortover vannflaten.

Den bærer sitt navn med rette, Kingfisher eller kungsfiskare, da den er særdeles dyktig til å fiske/fange småfisk. Hvorfor den heter isfugl på norsk, aner jeg ikke…

Personlige mål

Noen ganger setter jeg meg personlig mål og fokuserer som natutfotograf fullt ut på det dedikerte målet som er satt. Om det er uoppnåelig eller langtids prosjekt, spiller egentlig ingen rolle. Jeg tenker før eller siden oppnår jeg målet, eller kanskje deler av det. (Sånn delvis blir jeg som regel bare sånn passe fornøyd 🙂 ) Om jeg skulle «kaste inn hånkle», og innse at målet var uoppnåelig, ja så får så være…

Det å få nærkontakt og greie å få bilder av isfugle sto virkelig høyt på ønskelista for årets prosjekter og mål.

Med rette kontakter og særs imøtekommende venner, klarte jeg å lokalisere hvor det var brukbar mulighet til å se og fotografere akkurat isfuglen. Stor takk til Lars og Patrik, som har veiledet meg frem mot målet. Skåne i Sverge har flere lokasjoner hvor det er mulig å oppleve denne. I midt tilfelle handlet det om nord Skåne. Jeg hadde 2 forsøk i påsken med ett par dagers mellomrom. Uten hell. Så det var bomturer, men heldigvis var jeg i området også pga andre aktiviteter.

Iflg Patrik var det større muligheter rundt midten av juni, da de sannsynlig har unger å føde og er dermed mer aktive etter bla mat til ungene og generell foreldre oppdragelse.

På tur

Så jeg bestemte meg for å ta en ny fototur til Sverige i midten av juni. Og da som hoved prioritet; isfugl. Det er ikke akkurat noen svipptur, da det er ca 45 mil å kjøre til nevnte lokasjon i håp om at jeg skulle treffe på den denne gangen, og det var langt fra noen garanti. Men alle god ting er 3 sies det jo…så hvorfor ikke? Etter timer i bilen, nærmet jeg meg endelig lokasjonen, og da «bøttet» det ned, bokstavelig talt, med regn. Så ille at jeg måtte stoppe opp og avvente til sikten blei bedre.

Da jeg ankom lokasjonen avtok regnet etter hvert, og jeg fikk plassert bilen og rekognosert område. Det var nesten ugjenkjennelig da vekst, vann, regn og generelt været hadde forandret område vesentlig ift påsketider. «Plassen» var gjengrodd, og dett fosset vann ut fra utløpet pga det store nedbørsfallet. Forhåpningene til å se isfugl falt dramatisk. Første jeg tenkte var at her er der bare ikke noen isfugl som orker å holde seg. Og med det drivet i vannet, skal det vanskelig gjøres å fange noen fisk, tenkte jeg….

Men minutter etter, sluttet regnet og sola begynte å titte frem. Etter en halvtimes tid sluttet det å fosse vann ut av utløpet også, og forhåpningen steg gradvis igjen.

Varmen kom, og vannet blei helt speilblankt. Da var tiden inne til å posisjonere seg ift hvor isfuglen skulle kunne sette seg. Jeg måtte «slå» en del av gress og ugress for å få fri sikt frem mot sannsynlig sitteplass for fuglen.

Sittepinne

Isfuglen sitter som regel på pinner og greiner som stikker ut over vannet/elva på jakt etter små fisk. Den er lynkjapp, stuper ned i vannet, fanger fisken og normalt returnerer til sittepinnen for å fortære fangsten sin. Så sant den ikke skal imponere det motsatte kjønn eller fore ungene sine.

Jeg ankom kvelden, og slå opp «sitting-hide»’n en liten anretning med stol og kamuflasje telt over. (Du ser det i filmen/videoen under) Ikke rare plassen, men fungerer veldig bra til slike gjøremål..om en er tålmodig nok og ikke må på do på noen timer 🙂 Ca ½ m3 til rådighet!

Som sagt hadde jeg egentlig ikke de helt store forhåpningene, så jeg rigget meg til med koke utstyr og lagde meg litt mat og kaffe. Ca 10 meter fra skjulet. Uten at jeg tenkte noe på det, så jeg plutselig ryggen på juvelen fly fra nettopp den pinnen som jeg referer til. DA steg både blodtrykket og optimismen betydelig. Hurra, isfuglen er her! Da skulle det være mulig å få festet den til bildebrikka også!

Kvelden gikk, og jeg skulle opp kl 0400 for å være sikker på at jeg var på plass før evt isfuglen skulle ha seg frokost. Toyota’en er ikke akkurat luksus å ligge i men det funker for ett par dager. Med bilen full av fotoutstyr, mat, drikke, klær og kokeutstyr…..er det ikke mye plass igjen til meg 🙂

En uforgelemmelig morgen

Morgenen etter var jeg på plass 04.15 i «sitting-hide»’n. Med ambisjoner og håp om å endelig få bilder av min favoritt småfugl. Men klokka gikk, og lyset kom. Men ingen isfugl. Jeg satt og mer eller mindre småsov/duppet av, da jeg plutselig skimtet noe lite og blått. Jeg trodde vel ikke mine egne øyner, måtte klype meg selv litt i armen og gni meg i øyne…for der satt den! Rett foran meg! Etter at jeg hadde summet meg litt, og justert kameraet mot rett eksponering, gikk kamaratet som en mitraljøse.

Jippi, jeg fikk den. Klokka var ca 0700. Den blei sittet å vippe på pinnen i borti mot 10 minutter, før den plutselig dukket ned etter småfisk, for deretter rett opp på pinnen igjen.

Slik holdt den på noen ganger, før den fløy sin vei… O hellige tenkte jeg, målet var oppnådd!

Video

Jeg var i fyr og flamme, og tenkte at «det var det», men neida, ett kvarter etter dukker den opp igjen og da tok jeg meg tid til å også filme litt. Slik pågikk det opptil flere ganger frem til kl 0900.

Da blei det stille. Men hva gjorde vel det? Lykkelig over å ha fått målet mitt, forlot jeg kamuflasje stolen, og tenkte at frokost og kaffe var på sin plass nå. Mens jeg satt på «spiseplassen»,, dukket den igjen opp et par ganger inntil det blei helt dødt sånn ved 1100 tiden!

Som lykkelig naturfotograf med 400-500 bilder og noen korte filmsnutter forlot jeg åstedet ved lunsj tider og satte kursen hjemover. Totalt 90 mil måtte tilbakelegges for å få denne flotte fuglen på minne brikka. Men vel hvert innsatsen!

…og noen ganger mister den fisken også 🙂

Fakta

Isfuglen måler cirka 16 cm, hvorav det spisse nebbet utgjør 4 cm. Vekten varierer fra ca 20g til 46g. Lyden av den har en hard, metallisk klang. Den er meget sky og vanskelig å få øye på.